Hardanger Bestikk
Umbro
World Wide Bowling

Bowling - Et spill med gamle aner.

Bowling er et meget gammelt spill, og er i dag en av verdens mest populære idretter. Man regner med at minst 100 millioner spiller bowling i dag. Her har vi gjort et forsøk på å gi en kort oversikt over bowlingens historie, fra den spede begynnelse.

Bowling ble sett på som en av 90-årenes idretter og hadde framgang i Norge mot slutten av dette tiåret. Allikevel er kjeglespill et spill med aner, og er kjent helt fra det gamle Egypt og opp gjennom historien fram til våre dager.

Både Henrik VIII av England og Martin Luther spilte kjegler på egne kjeglebaner. Dagens bowling, kjent som Tenpin, dvs. med 10 kjegler, er imidlertid importert fra USA. De internasjonale forbundene FIQ (Federation Internationale des Quilleurs) og WTBA (World Tenpin Bowling Association) fastsetter reglene for det tekniske utstyret og banene.

...I begynnelsen

Bowlingens historie går så langt tilbake som år 3200 f.Kr. I en egyptisk barnegrav fra denne tiden, oppdaget av den britiske antropologen Sir Flinders Petrie i 1930 årene, fant man en samling av gjenstander, bl.a. steinkuler og konisk slipte steinkjegler, som etter hans vurdering har vært brukt til en enkel form for bowling.

I tillegg finnes det også beviser for at grekerne og romerne spilte bowling omkring år 2000 f.Kr. Etter dette skal man helt frem til omkring år 300 e.Kr. før det igjen er tegn på at man spilt bowling. Den tyske historikeren William Pehle var i 1909 den første som skrev mer detaljert om bowling og spillets historie. Han tror at bowlingspillet begynte i Tyskland nettopp omkring år 300 e.Kr.

I England er det konkrete bevis på at en form for bowling var populær på 1300-tallet. I 1366 forbød Kong Edward III, etter sigende, sine soldater å spille bowling, slik at de heller skulle konsentrere seg om den obligatoriske treningen som bueskyttere fremfor å bowle. Selv bygde han en kjeglebane i parken ved slottet til bruk for sin familie og andre ved hoffet. Det er dessuten er det nesten sikkert at bowlingspillet var populært under Henry VIII's regjeringstid. Det finnes snitt med kongen opptatt med kjeglespill, som han fikk tid til utenom kurtisen av sine mange hustruer. I en gammel tale, ansett av historikere som troverdig, fortelles det at Sir Francis Drake ble forsinket i sitt motangrep på den Spanske Armada fordi han måtte avslutte en serie med bowling.

Religion og bowling

I den germanske historien framgår det at bowling (kjeglespill) ble benyttet som en del av religiøse ritualer, bl.a. for å få syndens forlatelse. Synderen måtte, under prestens overoppsyn, kaste runde steiner mot en kjegle som var satt opp ved enden av søylegangen i kirken. Syndens forlatelse var avhengig av om synderen traff kjeglen. Traff han ikke, ble han fordømt av presten. Historikeren William Pehle hevder også at prester spilte kjeglespill sammen med sine teologistudenter på 1200-tallet, dette skal ha skjedd i de tyske byene Halbenstam og Hildersheim.

En av de geistlige bowlingfantastene var Martin Luther. Han lot bygge en kjeglebane til sine barn og deltok selv med stor glede i spillet.

Opp gjennom tiden har kirken hatt en rolle som senter for sosiale aktiviteter og rekreasjon. Dette er noe av grunnen til den tette tilknytningen bowling og religion har hatt opp gjennom tiden. Selv i dag kan man finne kjeglebaner i kjellere i flere kirker i etniske bosetninger i USA og i Europa. I USA spilles det fortsatt egne nasjonale mesterskap i flere kirkesammenslutninger.

Andre kjeglespill - Ninepin

Mange forskjellig spilleformer og spilleutstyr har sett dagens lys opp gjennom historien. I noen av dem sikter spilleren på på kjegler av forskjellig utforming, størrelse og antall. I andre former av spillet har siktemålet vært en stokk eller en fjær.

I de tidligste formene av det vi idag kjenner som moderne tenpin bowling, satte man i Europa opp håndskårne kjegler ved enden av en bane av hardstampet jord eller liknende. I det 13. århundre ble det aksptert å benytte treplanker som underlag i banene.

Noen spilte med runde steiner, mens andre benyttet en ball av hardtre. Denne hardtreballen (eller kula) var populær helt inn i vårt århundre. (Den brukes fremdeles i bowlingvarianten Ninepin). Gummiballen ble introdusert i 1905 i USA. I dag lages bowlingballen av et utall av plastvarianter og andre kunstige komponenter. Det er imidlertid visse grunnkrav til ballens konsistens (les hardhet).

Bowling begynte sannsynligvis som en utendørssport, men etter hvert som spillernes tekniske dyktighet steg reiste det seg krav om bedre "anlegg". Den tidligste innendørs bane vi med sikkerhet vet om, ble bygget i England ca. 1400 e.kr.

Et av de mest usedvanlige spill kan også i dag stadig sees i Edinburgh: Spillere svinger en kule frem og tilbake mellom beina og kaster den mot kjegler, samtidig med at de lar seg falle fremover inn på banen. Beslektede spill er for øvrig det italienske "bocce", det franske "petanque" og det britiske "lawn bowling".

Selv om det finnes uttallige andre varianter av sporten rundt om i verden, ser de alle ut til å ha en ting felles: Stor glede av å kaste eller slenge et rundt legeme mot et eller flere mål, på variabel avstand.

"Bowling seems to be popular rage at the present time" said a story in the September 1. 1884 edition of the Acron (Ohio) Beacon-Journal. "Various clubs are being formed and daily practice being taken. The office forces of the Goodrich Rubber Company and the Werner Company will bowl a match at the Silver lane Alley".

Noen av disse andre måtene å spille bowling på framkommer også i bowlingenvarianten Ninepin. Dette er Tenpinbowlingens søsterspill under samme organisasjon (FIQ). Ninepin som er meget utbredt i tysktalende land og i naboland til Tyskland rundt i Europa. De 3 versjonene av dette bowlingspillet er samlet under WNBA (World Ninpin Bowling Association). Variantene spilles på 3 forskjellige banetyper og med ulike kuler. Dette spillet er utbredt opp til Danmark, men er ikke representert i Norge.

USA - Bowlingen eksporteres

Engelske, hollandske og og kanskje særlig tyske emigranter har utvilsomt importert deres varianter av spillet til Amerika. New Yorks's "tyskerkvarter" kan kanskje kalles bowlingens Mekka på slutten av 1800-tallet, Den tidligste omtale av bowling i den mer seriøse amerikanske litteratur, er av forfatteren Jonathan Swift, da hans romanfigur Washington Irwing våkner til lyden av fallende kjegler.

Det første permanente amerikanske spillested for bowling var kanskje "lawn bowling" (gressplenene) i New York Battery Area. I dag er det hjertet av det finansielle distrikt, og New York'erne kaller stadig det lille område for Bowling Green.

Spillet har hatt sin opp- og nedturer i Amerika. En lov av 1841 i Connecticut forbød eierskap av "alle slags ni-kjeglebaner", sannsynligvis fordi bowling var grunnlaget for en del gambling. Dette problemet beviste selvfølgelig også spillets popularitet. Mange industrimagnater valgte allikevel å bygge egne baner i egne store hus. At bowling var et spill for det øvre sjikt i samfunnet, viser det faktum at det er kjent at familiene Astor, Vanderbilt, Roosevelt og Styuvesant spilte regelmessig i sine private klubber.

Mens det er usikkert hvor ti-kjeglerspillet (Tenpin) oppstod, var det i slutten av 1800-tallet utbredt i mange amerikanske stater b.l. New York, Ohio og Illinois. Detaljer som kulevekt og kjegleutforming, banenes bredde og lengde varierte fra område til område. Dette endret seg imidlertid da restaurantør Joe Thum samlet representanter for de mange forskjellige klubbene. Den 9. september 1895 i Beethoven Hall i New York ble American Bowling Congress stiftet. En felles standard ble deretter utbredt og de store nasjonale konkurranser så dagens lys.

Selv om kvinnene hadde spilt bowling i den siste halvdelen av 1800-tallet, var American Bowling Congress kun åpen for menn. I 1917 i St. Louis ble Women's International Congress stiftet. Kvinnelige ledere fra hele landet, som deltok i en turnering, bestemte seg for - med støtte fra forretningsmannen Dennis Sweeney - å stifte Women's National Bowling Association.

Bowlingteknologien tok på samme tid et stort steg fremover. Kulene hadde inntil da hovedsaklig vært fremstilt av den harde tresorten "Lignum Vitae" (pokkenholt), men i 1905 ble den første gummikule "Evertrue" introdusert til en pris av 20 dollar og fikk med 3 års garanti. I 1914 lanserte Brunswick Corp. med suksess "mineralkulen" med dens mystiske gummiblanding. Etter organiseringen og standardiseringen av spillet vokste bowlingspillets popularitet.

Men det skulle et teknologisk gjennombrudd til for å legge grunnen til en massiv vekst. Morehead Patterson, visepresident for American Machine and Foundry Company (AMF, som den gang var produsent av maskiner til bakeri-, tobakk- og bekledningsindustrien) kjøpte patentrettighetene til Gottfried Schmidts automatiske kjeglereisemaskin. Historien vil ha det til at Schmidt først tilbød maskinen til Brunswick, som jo allerede var etablert i bowlingindustrien, men dette selskapet fant ikke maskinen interessant. Først 3 år etter kom også Brunswick på markedet med sin maskin. De 2 amerikanske produsentene er ennå nærmest enerådende på markedet som produsenter av maskiner og baner til bowling.

Den første kommersielle installasjon fant sted i Michigan i 1951, og sent i 1952 ble de første serieproduserte kjeglereisemaskiner introdusert. Halleierne var nå ikke lenger avhengig av "pinboys" (kjeglegutter) til å sette opp kjeglene etter hvert kast. Nå klarte de seg med noe få, høyere betalte, mekanikere. Disse kunne holde nå holde langt flere baner, "gående" i flere timer hver dag.

TV eksperimenterte med bowling i 1950 årene, og spillets popularitet vokste ekstremt. NBC's sending av Championship Bowling var den første landsdekkende sending av bowling. TV-dekningen ble snart mer omfattende, med sendinger som Make That Spare, Bowling For Dollars og Celebrity Bowling. I 1961 ble TV-stasjonen ABC den første til å sende landsdekkende fra Pro Bowlers Associations turneringer. Den suksessfulle promoter, agent og forretningsmannen Eddie Elias grunnla PBA, og under hans lederskap ble Pro Bowlers Tour en enorm populær og publikumssikker del av ABC's sportsdekning. Senere fulgte sendinger fra Ladies Pro Bowlers Tour, og bowlingspillet ble sett av millioner av amerikanere, som dermed ble interessert i sporten.

Europa

Det var altså emigrantene fra Europa som tok med seg bowlingen til USA. Amerikanerne standardiserte og moderniserte spillet til slik vi kjenner det i dag, og så kom det "nye Bowlingen" - Tenpin, tilbake til Europa. I 1908 tok en rik svenske, Arthur Söderstöm, spillet med seg hjem. Under et besøk i New York ble han nemlig så glad i spillet, at han med det samme kjøpte fire baner. Disse ble straks fraktet til Sverige og installert i kjelleren på et hotell. Svenskene ble begeistret for spillet, men det skulle gå lang tid før andre europeere fikk øynene opp for bowling. Under 2. verdenskrig fikk amerikanske soldater utstasjonert i Europa raskt montert bowlingbaner i leirene, og det satte fart på tingene. Allikevel gikk det faktisk 15 - 20 år før det første kommersielle bowlingsenter i Europa åpnet. Det var i først i 1961.

Norge

Den første bowlinghallen i Norge ble åpnet i Bergen i 1960, og Oslo fulgte etter i 1961. Det var først i 1960 årene at bowlingen grep om seg. Bakgrunnen var oppfinnelsen av den automatiske kjeglereisemaskinen på slutten av 1950 årene. Det er for øvrig stort sett de samme prinsippene som følges i dagens maskiner, dog med mer moderne teknikk. Allikevel fungerer maskinene bra i dagens haller, selv om noen av dem ble installert i 1960 årene. På 90-tallet har data gjort at bowling har blitt mer tilgjengelig for publikum og en viktig terskel er passert med dagens automatiske poengberegning. Poengberegningen vises på dataskjermer over banene.

Etter hvert er det kommet mange bowlinghaller rundt i Norge og antallet nærmer seg nå 100 (2002). Tallet stiger for øvrig raskt med åpning av nye haller i nye deler av landet. Selv om bowling som aktiv idrett ikke er blant Norges mest utbredte, har dette blitt en meget stor bedriftsidrett. På landsbasis rangerer bowling som nr. 4 av bedriftsidrettene. Bowling er også blitt en meget populær fritidssyssel for mange som besøker norske bowlinghaller fra tid til annen.